En 1995, i en fredelig by på sørkysten av Norge, Larvik, ble en 71 år gammel mann, Ronald Ramm, funnet død i sitt hjem. Datteren hans, som hadde kommet for å besøke ham, var bekymret for at han ikke svarte på anropene hennes, tok umiddelbart kontakt med politiet. Åstedet viser tegn til en intens kamp, ​​før pensjonisten ble overmannet, bundet opp, voldtatt og deretter drept av overfallsmannen. Pensjonistens katt blir også funnet død.

En ung 25 år gammel politimann, fersk fra politihøgskolen, leder etterforskningen ved Vestfold fylkeskommune. Han heter Jorn Lier Horst. Ni år senere er morderen fortsatt ikke funnet, da politimannen, nå erfaren, bestemmer seg for å ta opp pennen. Denne dåps «kalde saken» vil være underlaget til hans første roman, Nokkelvitnet. Dette er den første undersøkelsen (uoversatt) avInspektør William Wisting. Suksessen er umiddelbar. Og slik at en mann i 2011 gikk for å politianmelde seg for drapet på Ronald Ramm. Dette falsk tilståelse skapte nasjonale overskrifter.

Været er blått og rent som du bare finner på kanten av 60^e nordlig parallell. Forfatteren er ikke lenger politimann. Han måtte velge, da det ble for vanskelig å forholde seg til mennesker som levde på ekte det han skrev, sammen med fiksjon, «en underholdning». Grensepunktet ble krysset med faren til en 12 år gammel jente som ble myrdet. En uløst sak, og derfor en annen familie å følge, i årevis. En dag spurte han faren hva han syntes om å ha en detektivromanforfatter som hovedetterforsker. Pappa tilsto å ha lest alle bøkene hans. Å gjennombore psyken til etterforskeren, for å prøve å forstå. «Han visste,» fortalte han meg, «at i boken ville gåten løses, at rettferdighet ville skje. Det ble for mye for Horst. Å være både den som setter orden i kaoset, og forfatteren. Det tohodede beistet har hengt opp den ene av sine to hetter. Spesielt siden han begynte å bli kjent, for å motta prestisjetunge priser, som for eksempel Glass Key, i 2013, den høyeste skandinaviske utmerkelsen.

Horst tar oss med til mikrokontoret sitt, som ligger i det tidligere arsenalet, med utsikt over Nordsjøen. På størrelse med et lommetørkle er rommet fylt med litterære priser, akkrediteringer for festivaler rundt om i verden og oversatte bøker, som i pastisjskapene til amerikanske romanforfattere, de som er beregnet på pressefotografer. Det er der det Horst deler sin historie med oss.

«Smaken av kriminalitet»

Det å alltid ha hatt «smak for kriminalitet». Ingenting dunkelt, beroliger han oss, men det om «gåter, mystikk, løsninger å finne». Det tok ham til vuggen, Mikke Mus regnet allerede for ham en modelletterforsker. Så når han vokste opp, ville han nødvendigvis være journalist eller politimann. Han bestemte seg for en politimann – etterforskerens datter, Wisting, ble journalist! Moren hans (88 år i år), som elsket thrillere, hjalp ham litt. Hun sendte ham en gang en bok med en lapp: «Hvis du vil bli politimann, må du lese dette. » Det gikk ut på Ansiktsløse mordere, den aller første undersøkelsen av Kurt Wallander, av den store svenske forfatteren Henning Mankell. Horst var 23 da han visste at hans kall var dette: å bli Kurt Wallander.

Romanforfatter, derimot, nei. Hvis han tok opp pennen, var det på grunn av blodsutgytelse, som leser. En kveld går politimannen fra Larvik, gal på spenningsromaner, til sengs med fru Horst, og lar seg rive med av å lese en nepe. Han svinger brosteinen over rommet. Hans rop av raseri? «Jeg kan gjøre det bedre. Så det var.

William Wisting, Horsts fiktive politimann, er direkte etterkommer av Oscar Wisting, en veldig ekte oppdagelsesreisende født i Larvik i 1871. Oscar var en av de fem første mennene som nådde Sydpolen, en av de to første mennene som nådde begge polene. Med andre ord en legende, i et land som har ekstremt få av dem. Byen har reist en bronsestatue til hans ære, vist oss av Jorn Lier Horst på mobiltelefonen.

Horst er en kresen mann, spesialist i prosedyre. Forstå, en politimann. Han bygget handlingen til sine første romaner på Excel-filer. I dag fritar praksisen ham fra dette regnskapsverktøyet, men han beholder sansen for detaljer, en geografisk hyperpresisjon, som betyr at vi kan «følge ham i boken på Google Maps». Til geografien legger han landskapet og dets meteorologiske variasjoner, som han behandler som en egen karakter. Et triks stjålet fra Stephen King «som bruker det til å skape frykt hos leseren».

Den andre Jo Nesbo

Norske bokhandlere selger William Wistings femtende undersøkelse, mens vår er på den syvende, Onde selvsiden den aller første oversettelsen i 2017 av Vinterstengt. Horst har allerede solgt 10 millioner bøker i rundt 40 land. En guidet omvisning i «The World of Wisting» kan bestilles i Larvik. Tilpasningen av helten hans til en TV-serie – «de er i ferd med å filme den fjerde sesongen», forteller han oss – sendes i 190 land… Det er i Frankrike på Polar+, streaming- og replay-kanalen dedikert til thrillere, fra Canal+.

Bak denne diskrete nordmannen, som stadig ser ut til å kjempe mot en sjenanse på randen av å vinne, skjuler det seg en internasjonal stjerne. Han skrev også barneromaner, skrev en serie sammen med Thomas Enger, en thrillerforfatter oversatt av Bragelonne. Hvis vi vet så lite, eller så dårlig, dette fenomenet i Frankrike, er det fordi en annen personlighet skjuler det: Jo Nesbo. Nesbo er Norges mørkestjerne. Serien med inspektør Harry Holes undersøkelser, oversatt av samme forlag, nyter en ekstraordinær enstemmig beryktethet.

LES OGSÅPolar – Norge: naturens sjelHorst, til tross for sin store suksess, forblir derfor den evige nummer to. Helten hans, Wisting, utforsker land som er mindre svarte, mindre nevrotiske, mindre sosiale enn den «hardkokte» Harry Hole. Horsts smak for mysterier som skal løses kombinert med hans empiriske kunnskap om politiverdenen gjør ham derimot til en mektig puslespillkomponist. Hvis du liker spørreundersøkelser, er du servert.

Horst har utviklet tilbakevendende karakterer i nitten år. Det er Linje, datteren til Wisting, som krysser Europa med tog før hun får jobb som journalist i en stor norsk tittel, som trekker seg, blir gravid, tilbyr sin eldre far sjansen til å bli bestefar. Vi finner politimannen Niels Hammer, trofast mot stillingen, sammen med Wisting, som er i ferd med å bli eldre, som gradvis mister optimismen, blir melankolsk, påvirket av straffesakene han er ansvarlig for. En stemning som gjenspeiler Jorn Lier Horsts visjon om kriminalitetens utvikling, som for ham virker «stadig mer brutal, kynisk og internasjonalisert». Romanforfatteren kaster også lyset hver gang på et bestemt punkt i samfunnet, som her, i Onde selvpå de nære koblingene, noen ganger for mye, mellom journalistikk og politi.

En psykopat i naturen

Saken starter der med en formidabel seriemorder allerede i fengsel, men ikke lenge. Under en rekonstruksjon, i skogen, hvor han gikk med på å avsløre hvor de andre ofrene hans er gravlagt, klarer denne arten av Hannibal Lecter, takket være et falskt fall, å flykte. Alle var der, politiet, som Line, Wistings datter, frilanser, men ingen kunne stoppe det. En psykopat av natur…

Natten vil falle på, og panikken vil spre seg over hele fylket. Spesielt siden ledetrådene peker på en person som ville ha forenklet flukten, som kalles «Den andre», i mangel av å vite identiteten hans. En Andre som kanskje alltid ville ha vært der, fra begynnelsen, i skyggen av drapsmannen… Kvalen er total i Larvik. A fortiori når formelen «Ondskap i person» refererer, lærer vi det i etterordet, til av drapEN uoversatt bok viet psykopater, signert Dr. Pal Grøndahl, ekspert i rettspsykiatri, spesialist i seksuell tiltrekning av pedofile. Stille, Norge?

Onde selv, av Jorn Lier Horst. Oversatt fra norsk av Céline Romand-Monnier (Gallimard-Série noire, 416 sider, 20 euro).

dmp