Onsdag godkjente regjeringen et midlertidig forbud mot landtransport av tobruksvarer gjennom og fra Litauen, som kan komme inn i Russland og Hviterussland og brukes i krigen mot Ukraina.

Etter forslag fra departementet for økonomi og innovasjon, begrenset regjeringen transporten av 57 grupper av varer – den godkjente nasjonale listen over kontrollerte varer med dobbelt bruk inkluderer for det meste produkter med mikroelektronikk og halvlederkomponenter.

«Litauen begrenser transporten av noen varer med dobbelt bruk eller potensielt dual-use varer gjennom sitt territorium i minst ett år. Vi har data (…) om at disse varene, på vei fra Vest-Europa til sentralasiatiske land, kan være brukt på slagmarken i Ukraina. Vi ønsker ikke å tillate at vårt territorium brukes til det, og det er derfor vi innfører slike restriksjoner, sa økonomi- og innovasjonsminister Aušrinė Armonaitė på regjeringsmøtet.

I en snakk med journalister understreket ministeren at den nye prosedyren ikke er sanksjoner, men kun restriksjoner.

«Vi har informert EU-kommisjonen. En europeisk løsning vil være den mest effektive, slik at slike varer ikke passerer gjennom Latvia, Finland og Norge. Samtidig streber vi etter en europeisk løsning», sa A. Armonaitė .

Ifølge utenriksminister Gabrielias Landsbergis risikerer Litauen ved beslutninger på nasjonalt nivå at varebevegelsen ikke stoppes, men vil skje gjennom nabolandene.

«Hvis våre naboer ikke organiserer seg, fjerner vi oss fra staten som de kan forsøke å omgå sanksjoner gjennom, men sanksjoner kan fortsatt omgås, fordi varer kan fraktes gjennom andre stater som er nær oss», sa ministeren.

Han understreket at det ble holdt konsultasjoner med EU-kommisjonen angående restriksjonene, det ble mottatt bekreftelser på at Litauen har rett til å innføre restriksjoner.

Ifølge G. Landsbergis ble innføring av restriksjoner diskutert med nabolandene også.

«Foreløpig vurderer de problemene annerledes, kanskje de ikke har slike indikasjoner, fordi vi har en veldig lang grense til Hviterussland, mange kryssingspunkter, mange noder det er mulig å transportere gjennom. Vi er alltid førstevalget til å transportere noe østover med jernbane eller vei. Derfor ser våre naboer at alt går gjennom Litauen og de er rolige», hevdet G. Landsbergis.

A. Armonaitė håper at andre land vil følge Litauens eksempel.

«Vi ønsker at Litauens territorium ikke skal brukes til slike mulige omveier og slik lyssky handel. Noen av slike varer er kjent for å havne i en krigssone. Dermed er listen over varer som skal fraktes landveien gjennom Litauen begrenset Noen deler kan installeres i vaskemaskiner, og noen kan installeres i våpen,» sa ministeren.

Ifølge henne er det ulike data som tyder på at en del av varene som passerer Litauen fra Vest-Europa og er bestemt til landene i Sentral-Asia «avgår i Russland».

«Det som er erklært å gå til enkelte sentralasiatiske land kommer ikke dit,» la ministeren til.

Ifølge A. Armonaitė er det absolutte flertallet av selskapene som mistenkes for å transportere varer gjennom Litauen, ikke litauiske.

Det sies at etter at EU innførte sanksjoner og forbød eksport av høyteknologiske, strategiske varer til Russland og Hviterussland, begynte den russiske militærindustrien å bruke deler av dagligdagse elektroniske enheter, som mikrokretser eller halvledere.

Det vil være forbudt å eksportere disse varene over Litauens grense til Russland og Hviterussland.

I følge dataene fra Statens databyrå økte eksporten av skjermer og projektorer til Kirgisistan med 3 684 prosent, til Kasakhstan med 753 prosent i 2022, og eksporten av automatiske databehandlingsmaskiner til Sakartvel økte med 1 882 prosent.

I følge beregningene til Bank of Litauen gikk Litauens totale eksport til Russland i fjor, siden krigens begynnelse, ned med 4 prosent, men med 4,2 prosent. økt til andre land i Samveldet av uavhengige stater. Det antas at gjeneksporten skjuler innføringen av sanksjonerte varer til Russland.

Statsminister Ingrida Šimonytė har tidligere uttalt at det er klare indikasjoner på at enkelte sentralasiatiske land blir brukt til å omgå sanksjoner og transportere forbudte varer til Russland.

Det ble annonsert i verdensmedia at Litauen er et av landene som kan brukes i sanksjonsomgåelsesordninger.

Fra 3. juli vil det litauiske tollvesenet kreve erklæringer fra produsentene med bekreftelse på at selger og kjøper av de eksporterte eller reeksporterte varene er kjent for ham i et tredjeland, samt at de vil bli transportert i transitt gjennom Hviterussland eller Russland, at de ikke vil bli videresolgt eller omlastet i disse landene, og hvem er deres sluttbruker i tredjelandet.

Siden 5. juni har Tollvesenet innført strengere kontroller for å hindre mulig omgåelse av sanksjoner og innførsel av varer til Russland – transportører må levere dokumenter som beviser dette.