Den største forekomsten av sjeldne jordartselementer kjent i Europa så langt er oppdaget på stedet for en eldgammel vulkan i Sør-Norge, opplyser selskapet Rare Earths Norway (REN).

Det står det i selskapets uttalelse som ble offentliggjort i begynnelsen av juni forekomsten inneholder 8,8 megatonn sjeldne jordartsmetalloksider, hvorav hele 1,5 megatonn vil være sjeldne jordartselementer som brukes i vindturbiner og elbiler.

Fen Carbonatite Complex sjeldne jordforekomster ligger nær Norsjø i Nome kommune, sørvest for Oslo, like ved Skagerrakstredet, et av sundene som forbinder Nordsjøen med Østersjøen.

Denne formasjonen rike på sjeldne jordarter inneholder omtrent 580 millioner år. Det er en veldig forlengst slukket vulkan, hvis øvre del har forfalt, og etterlater en magmafylt «spiserør» på jordoverflaten med en diameter på rundt 2 km ved overflaten.

For hundrevis av millioner år siden stivnet magmaen til karbonatitt. Bergarter der det finnes forekomster av sjeldne jordartsmetaller kalles karbonatitter. Som geolog, paleontolog prof. forklart til Delfi Science. Andrej Spiridonovas, karbonatmagmatiske bergarter er en ekstremt sjelden type magmatisk bergart.

«Lava av denne sammensetningen bryter nå ut i noen østafrikanske riftvulkaner. Sjeldne grunnstoffer er ofte assosiert med karbonatitter. De oppdagede karbonatittene ble dannet fra karbonatittmagma, som frøs i sprekker i jordskorpen og i andre tidligere magmatiske legemer», sa A. Spiridonovas.

Ifølge professoren er sjeldne jordartselementer et kritisk ledd i produksjonen av den nyeste elektronikken og militært utstyr. Forekomstene deres er svært ujevnt fordelt på jorden, og av denne grunn er det store interesser og konkurranse mellom stater og deres fagforeninger i forvaltningen av disse forekomstene.

«Å finne et nytt felt i Europa gir det en stor innflytelse for autonomi,» sa A. Spiridonovas til Delfi-portalen.

I følge Norwegian Rare Earth Organization inneholder denne magmaen nå økonomisk viktige sjeldne jordartselementer som neodym (Nd) og praseodym (Pr), som brukes i transport- og energiapplikasjoner.

Gruveselskapets rapport fokuserer på den øvre delen av den eldgamle vulkanens spiserør, som ligger opptil 468 meter under havoverflaten. I selskapets uttalelse heter det at hele forekomsten ligger inntil 1 000 m under havoverflaten.